Borebille

Stripet borebille tilhører familien borebiller (Anobiidae). Alle billene i denne familien har et hode som er gjemt under brystskjoldet, og med noen få unntak, tre lange antenneledd ytterst.

Stripet borebille (Anobium punctatum)

Hvordan ser stripet borebille ut?

Som voksen er stripet borebille 2,5-4,0 mm lang, brun med mange langsgående striper på dekkvingene. Dekkvingene har nedliggende hår. Stripet borebille kan lett forveksles med brødbille, som også er vanlig innendørs. Denne har imidlertid utstående hår på dekkvingene. Bryststykket til stripet borebille har også en karakterinsikt v-formet opphøyning som vi ikke finner hos brødbillen.

Råteborebiller finnes i morkent treverk innendørs. En voksen råteborebille er imidlertid 5-6 mm lang, brunsvart og bør derfor ikke kunne forveksles med stripet borebille (se informasjon nedenfor).

Larvene til stripet borebille er gjemt inne i veden og sees derfor sjelden. De er hvite, krumbøyde og er maksimalt 5-6 mm lange rett før forpupping.

Hvordan gjenkjenne spor etter stripet borebille?

Treverk som er angrepet av stripet borebille, vil ha sirkelrunde 1-2 mm brede hull på overflaten. Dette er flygehull der den voksne billen har tatt seg ut. Larvene forpuppet seg i treverket rett under flygehullene. Inne i treverket vil det være ganger langsmed og på tvers av årringene. Gangene er runde i tverrsnitt og ikke bredere enn 2 mm.  I gangene vil det finnes mye lyst boremel. Dette kan også drysse ut igjennom flygehullene. Rundt hullene til de stripete borebillene er det ofte noen andre og mye mindre hull. Disse stammer fra en snylteveps som lever av borebillens larver.

Spor etter stripet borebille kan forveksles med spor etter myk borebille og råteborebille. Myk borebille gnager bare på overflaten av treverket og er avhengig av bark. Boremelet er tofarget, mørkt og lyst. Råteborebillen lever inne i råteskadet treverk.

Flygehullene er 2-3 mm brede og derfor betydelig større enn hullene til stripet borebille. For mer informasjon om myk borebille og råteborebille, se egne faktaark.

Er flygehullene gamle, eller er det fortsatt stripet borebille i veden?

Gamle møbler og bygninger har ofte spor etter stripet borebille, men de fleste steder har billene forsvunnet for lang tid tilbake. Aktive angrep har borehull med skarpe, lyse kanter. Lyst trefarget boremel, som minner om sagmugg fra ferskt trevirke, drysser ut fra hullene. Et gammelt angrep derimot, har borehull med avrundede, mørke kanter. Drysser det ut boremel, ser dette noe mørkere ut. Er det tvil om angrepet er aktivt, bør en undersøke om det dukker opp nye flygehull. Dette kan gjøres ved å tegne en ring rundt gamle hull, eller å bruke møbelpolish, maling, sparkelmasse eller tremasse for å tette dem. Da er det lett å se nye hull om de skulle dukke opp. De voksne borebillene vil gnage seg gjennom et tynt papir, så en annen metode er å lime silkepapir (limes langs kantene) på treverket. Papiret vil da få små hull om det fortsatt er biller tilstede.

De fleste voksne billene gnager seg ut fra slutten av juni til begynnelsen av august. For å være sikker på at billene er tilstede, bør gamle hull derfor tettes eller merkes før denne perioden.

Hvor finner vi stripet borebille?

I Norge finner vi stripet borebille nord til og med Troms. Den er vanligst i kyststrøk med høy luftfuktighet og er i stor grad knyttet til menneskeboliger, der den blant annet lever i tremøbler og bygningsvirke. Angrepene er vanligst i kjellere, men i kyststrøk på Vestlandet kan stripet borebille også forekomme i  resten av huset. Stripet borebille er opprinnelig fra Europa, men har spredd seg til Australia, New Zealand, Afrika og Nord-Amerika.

Hvordan lever stripet borebille?

Larvene til stripet borebille utvikler seg i uskadet trevirke. De forekommer oftest i treverk av bartrær som furu og gran, men kan også utvikle seg i mange typer av løvtrær. I tillegg kan de leve i bearbeidet treverk som kryssfinér og huntonittplater. Til og med papir kan angripes om forholdene ligger til rette, og navnet «bokorm» henspeiler på larver av stripet borebille.

Hunnene til stripet borebille legger egg i sprekker eller i hull som billene selv har laget i treverket. Spesielt det lille kammeret, hvor de var som pupper, er egnet til egglegging. Eggene klekkes etter 3-4 uker. Larvene gnager små ganger på langs av årringene, men etter hvert går gangene mer på kryss og tvers i veden. De gnager seg ikke inn i kjerneveden, med mindre de lever i treverk som har dårlig utviklet kjerneved (for eksempel bjørk og bøk). For å kunne vokse er larvene avhengig av at trevirket har en fuktighet på over 12 %, men utviklingen går raskest mellom 18 og 30 %. Den beste temperaturen for utvikling er 22-23 ºC. Kommer temperaturen opp i 28 ºC, stanser utviklingen opp. Det samme skjer om temperaturen faller under 14 ºC.

Larvene bruker to eller flere år på sin utvikling. De er avhengig av en kjøligere vinterperiode for å kunne forpuppe seg. I laboratorieundersøkelser har det vist seg at en temperatur på 7  ºC en måneds tid er tilstrekkelig. Forpuppingen skjer fra mai til midten av juli. Før forpupping gnager larven seg et puppekammer rett under vedoverflaten.  De voksne billene klekker og gnager seg ut fra slutten av juni til begynnelsen av august. De flyr vanligvis om natten. Egglegging starter tidligst etter ett døgn, og er over etter et par uker. Hunnen dør kort tid etterpå. Billene kan pare seg i puppekamrene og trenger ikke å forlate treverket for å legge egg. Voksne biller tar ikke til seg næring. Der hvor billene er utsatt for vanlige utetemperaturer, er det bare larvene som overvintrer.

Antall egg som legges varierer mye. Er det lite næring i veden, eller hvis temperatur og fuktighetsforholdene er lite gunstige, blir livssyklusen lang, de voksne hunnene blir mindre og det legges få egg. Under slike forhold kan derfor angrepet pågå lenge og vil sannsynligvis dø ut av seg selv. Der forholdene er gunstige, ligger antall egg per hunn i snitt rundt 50, men tallet kan på det meste være over 100.

Hvilken skade kan stripet borebille gjøre?

Hvor stor skade stripet borebille kan gjøre avhenger både av miljøforhold og kvaliteten på treverket. Skadene vil bli størst om treverket kun består av splintved, hvis vedfuktigheten ligger mellom 18 og 30 % og temperaturen er i overkant av 20 ºC i sommermånedene. Under slike forhold kan treverket bli helt oppspist. I bygningsvirke der hele stokker er benyttet, vil vanligvis store deler bestå av kjerneved og skadene bare omfatte ytre deler av splintveden. I de tilfeller der bærende konstruksjoner er angrepet av stripet borebille, må alltid reststyrken i treverket vurderes. Bygningsvirke med høy fuktighet er også utsatt for soppangrep.

Råteborebille (Hadrobregmus pertinax)

Hvordan ser råteborebille ut?

Råteborebillen tilhører familien borebiller (Anobiidae). Alle billene i denne familien har et hode som er gjemt under brystskjoldet, og med noen få unntak, er de tre ytterste antenneleddene lange. Som voksen er råteborebillen 5-6 mm lang, svart med langsgående striper på dekkvingene og en lys gul flekk i fordypningen på hver side av forbrystet. Stripet borebille, som også forekommer i hus, er under 4 mm lang og mer brunfarget enn råteborebillen. Den mangler også de lyse flekkene på forbrystet.

Larvene til råteborebillen lever er skjult inne i veden og sees derfor sjelden. De er gulhvite og krumbøyde og kan bli opptil 6-7 mm

Hvordan lever råteborebille?

For å kunne utvikle seg er råteborebillen avhengig av at treverket er angrepet av råte. Den voksne billen legger omkring ti egg i sprekker eller andre hull på trevirket. Eggene klekker og larvene spiser seg innover i treet. Larveutviklingen tar vanligvis to år. Råteborebillen forpupper seg på slutten av sommeren, klekker etter noen uker, men overvintrer som voksen inne i veden. De voksne billene sees utenfor treverket fra mai til juli. I oppvarmede hus kan de sees mye tidligere. Billene lager en tikkende lyd ved å slå hode og bryststykke mot treverket. De kalles derfor «dødningeur» på svensk.

Hvordan gjenkjenne spor etter råteborebille?

Treverk som er angrepet av råteborebille har sirkelrunde 2-3 mm brede hull på overflaten. Dette er såkalte flygehull, det vil si hull der den voksne billen har forlatt treet. Inni treverket vil det være ganger etter larvegnag som følger årringene. Gangene er runde i tverrsnitt og ikke bredere enn 2-3 mm. Fordi treverket er angrepet av råte er boremelet mørkt gult. Gnaget til råteborebillen kan forveksles med gnaget til stripet borebille. Stripet borebille har imidlertid mindre (1-2 mm) og flere flygehull samt helt lyst boremel. Fore mer informasjon om stripet borebille, se eget faktaark.

Hvor finner vi råteborebille?

Råteborebillen finnes over store deler av landet nord til og med Troms. Den forekommer sjelden naturlig ute, men er vanlig i råteskadet bartrevirke på og i bygninger.

Hvilken skade kan råteborebille gjøre?

Råteborebillen er bare til stede der treverket allerede er skadd av råte. Larvegangene vil imidlertid svekke treverket ytterligere.

Kilde: Folkehelseinstituttet