Maur

I Norge har vi ca 53 frittlevende arter maur. I innendørs miljøer kan det også dukke opp 3-4 arter som ikke kan overleve ute. Disse sidene tar for seg de mest vanlige maurartene og har Norges beste illustrasjoner av maur.

Maurene tilhører insektordenen vepser eller årevinger, Hymenoptere. De omfatter nesten 9600 arter hvorav 53 frittlevende påvist i Norge. Maurene lever i samfunn på lignende måte som sine slektninger humler, bier og stikkveps. Et maursamfunn består av en eller flere hunner, dronninger og et stort antall arbeidere. Maur er sosiale insekter som danner flerårige samfunn.

Dronningen legger egg. Fra eggene utvikles larver som er hvitgule, fotløse marker. Larvene forpupper seg i en hvitgul kokong som populært går under navnet ”mauregg”. Det meste av yngelen blir vingeløse maur, arbeidere, som er sterile hunner. Utpå sommeren blir en del av yngelen utviklet til forplantningsindivider, hunner og hanner med vinger, ”vingemaur”.Disse forplantningsindividene blir produsert i stort antall en gang om året og svermer ut av redet i løpet av noen få godværsdager.

Etter parringen forsøker hunnen å finne seg et sted hvor den kan anlegge et nytt samfunn. Etter å ha funnet et brukbart sted og slått seg til ro, kvitter den seg med vingene. Hannen dør kort tid etter parringen. Dronningen kan leve i flere år. Arbeidsmaur steller yngelen, henter mat til kolonien og bygger tua eller galleriene.

Grunnleggelsen for av et nytt samfunn er en kritisk periode for den unge dronningen. Bare få lykkes med dette og de fleste omkommer. Hos noen arter for eksempel stokkmaur, klarer droningen alene å anlegge en ny koloni. Stokkmaurhunnen legger den første sommeren 1-20 egg, som klekker ut på høsten. De små larvene overvintrer sammen med moren. Hun forer dem med spytt uten selv å ta næring til seg i nesten ett år. Larvene forpupper seg på forsommeren og utvikler seg til arbeidsmaur i den nye kolonien. Varmekabler i gulv har vist seg å lure maur ved at de tror det er vår/sommer og Tønsberg Skadedyrkontroll AS har stadig inspeksjoner på vinterstid der det er stor aktivitet av maur.

Hos andre arter må dronningen ha hjelp av andre dronninger, (ofte av andre arter), hjelp fra en koloni av en annen art eller en koloni av samme art. Dronningen til skogsmaur Formica rufa oppsøker ofte en tue av sauemaur, Formica fusca. Etter at dronningen er blitt tatt vel imot og fått produsert en del avkom, dreper de den gamle dronningen og overtar kolonien, som etter en tid bare består av Formica rufa arbeidere.

Maurene kjennes fra andre årevingete på at de mellom forkropp og bakkropp har ett eller to små stilkledd. De fleste er rovdyr som dreper byttet med kinnbakkene og med gift fra en giftkjertel. Dessuten drikker de honningdugg fra bladlus og saft som flyter ut fra trær.

til toppen

Svart jordmaur (Lasius niger)

Arbeider 3-5 mm, dronning 8-9 mm, han 3,5-4,2 mm. Temmelig sky.

Dette er maurarten vi på folkemunne kaller sukkermaur, er en av våre vanligste maurarter og utbredt over det meste av landet. Kan forveksels med sauemaur. Arbeiderne lever i flere år og dronningene kan faktisk leve opptil 29 år. Den anlegger sine kolonier med ganger og kamre nede i jorden, under steiner, røtter og planker på varm og tørr mark, i blomsterbed, i råtne, hule kolonier. Sees mest til på terrasser og innendørs. Kan anlegge kolonier i husmuren når denne har sprekker eller hulrom og i morkne trematerialer i vegg, trapp, dørstokk, under vindu. Ettplanshus som er bygd på en betongplate rett på bakken eller med ekspandert polystyren (isopor) har vist seg særlig velegnet, sett i maurenes perspektiv. Se video av maur i isopor her. De kan derifra trenge opp i selve boligen gjennom sprekkene som ofte oppstår.

I naturen vil svart jordmaur oppsøke nektaren i blomster og det som populært kalles honningdogg, som jo egentlig bare er de sukkerholdige ekskrementene fra bladlus. Har en svart jordmaur i huset, oppdager en snart at det er søtsaker de går etter. En syltetøyklatt eller en Cola flekk blir ikke liggende lenge før det på tilsynelatende mystisk vis dukker opp hele karavaner av arbeidere som kan sees vandre mellom en funnet næringskilde og tua, gjennom huller og sprekker i gulv og vegg. Men noe mystisk er det selvfølgelig ikke med karavannene. Arbeidermaurene kan farte mye omkring på sin leting etter næring, og finner en av dem noe godt, kan den fortelle det til sine frender. Det gjør den dels ved å klappe dem med antennene sine, dels ved å fore dem med herligheten fra kroen sin. Snart er det maur på vei i rad og rekke, der de følger et duftspor som den heldige finneren har lagt ut. Det kan være irriterende med maur på kjøkkenet, men de gjør ingen skade i en vanlig husholdning. Kan i morkent treverk lage det karakteristiske gangsystemet og bli i et meget stort antall.

Ut i fra den svarte jordmauren sin adferd og biologi kan det ved angrep indikere en eller annen for fuktskade, råteskade eller at boligen har ekpandert polystyren (isopor).

til toppen

Stokkmaur (Camponotus spp)

Arbeider 6-14mm, dronning 16-18 mm, hann 8-12 mm. Det største mauren i Norge.

Stokkmauren, også kalt hestemaur er den norske hus- og hytteeiers mareritt. Med det utrente øye kan den forveksles med skogsmaur. "Fingerregel" på hvordan se forskjell på stokkmaur og skogsmaur: "skogsmaur er hissig og vil om du stikker fingeren til den gå til angrep, en stokkmaur er sky og vil sannsynligvis flykte". De kan angripe tømmerkonstruksjoner i hus, hytte eller andre trekonstruksjoner og er fryktede skadedyr da den kan være vanskelig å bli kvitt. Det er viktig å nevne med en gang at ikke stokkmaur spiser hus, men gnager ut ganger til redet. Grunnen for at bygningsmaterialer er så flittig angrepet, er at det er relativt enkelt å gnage ut ganger og hulrom og maurene får en god reirplass, med ytre, relativt hardt beskyttende treverk med gunstige temperaturmessige forhold. Stokkmauren er altetende, de henter sukker- og næringsrike plantesafter, bladlusekskrementer, men lever også av insekter.m.m. som må hentes ute i marken.

Det som ser ut som et lite hull i gulvbelegget viser seg å være stokkmaurskade i konstruksjon.

Stokkmauren finnes over hele landet, men er vanligst langs Sørlandskysten, Oslofjorden og på Østlandet for øvrig. Den er glad i milde vintrer og varme somre og plasserer redene på steder hvor det er temperert. Naturlige stokkmaurkolonier anlegges ofte i levende trær som er angrepet innvendig av råtesopper, i stubber og grovere hogstavfall. Stokkmaur kan også lage reder under materiale, steiner, blomster, lecablokker, noen ganger under boliger og andre beskyttende plasser.

Et levende tre kan også brukes, hvis dronningen finner en sprekk som fører inn til veden, oftest ved roten, gangene kan gå helt opp til 10 meter. Når et samfunn er etablert og antallet stiger, vil nye "kammer" lages til samfunnet. Etter noen få år, det vil si at når det har kommet så langt at man oppdager sverming, starter kolonien å produsere forplantningsindivider som forlater kolonien for å danne nye samfunn, den nye dronningen alene klarer å anlegge en ny koloni. Stokkmaurdronningen legger den første sommeren 1-20 egg, som klekkes utpå høsten. De små larvene overvintrer sammen med moren. Hun forer dem med spytt uten selv å ta næring til seg nesten et år. Larvene forpupper seg på forsommeren og utvikler seg til arbeidsmaur i den nye kolonien. Etter hvert vokser kolonien til noe slikt som 2-4000 medlemmer. Dette vil altså si at når det svermer fra en husvegg eller lignende, er samfunnet flere år gammelt.

Er det stokkmaur i bolig kan vi merke det på disse måtene:

  1. Det kryper enkelte sporadiske maur omkring i bolig.
  2. Det samler seg avfall (gnagspon, hudskjelett, vinger av døde maur) i hauger enkelte steder.
  3. Man kan høre det krasler/ knitrer i veggen
  4. Vingemaur samler seg i klynger utenpå hust på svermedager.

I hus og hytte kan stokkmauren sitte i all slags treverk, angrepet kan skje hvor som helst i huset, men veggene er mest utsatt og takkonstruksjonen minst. Det viser seg at de foretrekker steder hvor treverket er noe fuktig. Stokkmaur er glad i varme og lager samfunn på innsiden av boliger. Oftest i indre og ytre bordkledning, bunnsviller, under vinduskarmer, reisverk, bjelker, under gulv, trapper eller i nærheten av pipe eller varmesystemer. Kan for eksempel sitte under/ ved en fryseboks, varmtvannstank o.l. I treverket gnager mauren ut regelmessig formet hulrom og atskilte ganger med tynne vegger. Det kan være begrenset til en stokk eller strekke seg inn i flere deler av huset, og strekke seg fra gulvet opp til takbjelkene. Mauren spiser ikke trefliser den gnager løs, men kaster dem utenfor "vinduer" ut til omverden, inngangshullet til redet eller andre plasser der det passer. Gangene holdes rene for bøss.

I nyere boliger har bruken av ekspandert polystyren (isopor) og andre isolasjonsmaterialer, gitt et oppsving for etablering av maurreir i bygninger. Isolasjonsmaterialer som isopor foretrekkes, da disse er svært lette å gnage ganger i. Se video av stokkmaur i isopor her. En kobinasjon med varmekabler er gunstige for levevilkårene. Maur uthuler isoporen. For mer informasjon og bilder av maur og maurskader i isopor og styroform se her.

Ubefruktet dronning og arbeidere ved en gulvlist.

Viktig at en ved stokkmaurangrep velger rett behandlingsmetode. Anbefaler derfor å kontakte en autorisert skadedyrbekjemper.

Stokkmaurene er veldig skye og i en del tilfeller kjenner man ikke til angrepet før en ved reparasjon eller om en har brutt gjennom og inn i maurgangene. Det viser seg at kun 10% av mauren forlater noen gang redet og ikke flere en 1-3% er ute på leting etter mat og vann. Dette sammen med at de stort sett er aktive om natten, gjør at man ikke behøver å se dem så ofte selv om det bor en livskraftig koloni i huset. Stokkmaur som vandrer i eller på huset behøver ikke nødvendigvis bety at huset er angrepet, men observeres det 1 eller flere maur om dagen er det viktig å bekrefte eller avbekrefte angrep. Det er på leting stokkmaur går inn i bygninger samt søken etter varme og ly. De kan plutselig dukke opp i bygninger om andre matkilder forsvinner, eller værforhold forandrer seg. En har flere eksempler på at redet har ligget i en stubbe eller i nedgravde bygningsmaterialer under eller nær huset. Hus og hytter i eller nær skog, eller i mark med stubber, er hyppigst utsatt for angrep av stokkmaur. Det er meget viktig å registrere at i svært mange tilfeller ved angrep i bolig står det også et angrepet tre eller stubbe mindre enn 20 meter fra husveggen.

Det er blant skadedyrbekjempere varierende oppfatning av hvor i huset angrepet skjer først eller utvikler seg mest. Noen mener at angrepet starter eller er knyttet til morkent eller soppskadd treverk grunnet vannlekkasje, jordslag eller lignende. Andre opplyser at gangene like ofte finnes i friskt treverk. Det angis ofte at de nederste stokkene/ bunnsvillen på solsiden av huset er oftest angrepet. Hus hvor treverket hviler på bakken synes også mer utsatt enn andre.

Den beste behandlingsmetode for stokkmaur er avgrenset, direkte behandling. Stokkmaur kan i tillegg til å gjøre skader ved å gnage ganger også føre fuktighet inn i bygningsmaterialene, som så igjen kan angripes av sopper og råte.


Direkte sanering av stokkmaur

Lurer du på om du har stokkmaur? Ikke nøl med å ta kontakt med oss. E-mail: Send her

Vakttelefon 333 10 000. Les mer om stokkmaur i boken "Effektiv bekjempelse av maur".

til toppen

Svart tremaur (Lasius fuliginosus)

Arbeider 4-6 mm, dronning 6-6,5 mm, hann 4-6 mm.

Dette er den nærmeste slektningen til svart jordmaur, men den er skinnende svart med et forholdsvis stort hode og har en karakteristisk appelsinliknende lukt. Grunnet lukten blir den i Danmark kalt orangemyre og derfor noen ganger i Norge også Oransjemaur. Den har også forholdsvis begrenset utbredelse i det sørlige Norge. Som stokkmauren gnager den ut redeganger og kammer inne i trær, stubber og stolper, oftest i løvtrær, men i motsetning til stokkmauren så fyller den gangene med et komplisert byggverk av en slags papirlignende stoff laget av gnagd tre og jord blandet med spytt, som bindemiddel. Reiret ligner litt på en stiv vaskesvamp. Maurene er dagdyr, som lever av søte safter, for eksempel bladlusekskrementer, men også små insekter.

                     
                      Bilde: Koloni/rede til svart tremaur

 

til toppen

Skogsmaur (Formica rufa spp)

Arbeider 4-9 mm, dronning 9-11, mm, hann 9-11mm.

Den best kjente er kanskje den røde skogsmauren som er hos oss utbredt over det meste av landet, meget aggressive og kan sprøyte giften mer en meter av gårde. Våre tuebyggende skogsmaur danner ofte nye samfunn ved at en gruppe arbeidere vandrer ut sammen med en eller flere dronninger. Det hender da at maur bærer hverandre til det nye stedet. Dronningen til skogsmauren kan oppsøke en tue av sauemaur. Etter at dronningen er blitt tatt vel imot og fått produsert en del avkom, dreper de den gamle dronningen og overtar kolonien, som etter en tid bare består av skogsmaur.

Ellers graver den røde skogsmauren seg ned et stykke og lager en del av reiret sitt under bakken, over dette stables det opp nåler, kvister og lignende, og det lages gangsystemer innimellom. Inngangene til gangsystemet lukkes når det er nødvendig for å holde varmen inne i tua, og åpnes dersom den indre temperaturen blir for høy. Tuene kan bli over 1 meter høye og gå nesten 2 meter ned i jorden og inneholde 100 000 individer.

Nålehaugen utgjør en effektiv varmefanger. Gangsystemene fortsetter langt nedi jorda, der overvintringen skjer. Normalt danner de ikke reir inne i bygninger men skogsmaur som innvaderer hus eller hytter kan over tid bli et stort problem. Skaden skjer ved at den etablerer tua rundt en stender i veggen. Her vil tua etter hvert utvikles og fortære stenderen som tilslutt råtner opp.

Skogsmauren kan bli meget plagsom når det ligger en tue i nærheten av bolig og opptrer i store mengder ved hus eller hytte da de er meget hissige. Noen individer kan også forville seg innendørs. Skogsmaur er et nyttig rovdyr som spiser andre insekter. De brune skogsmaurene spiser også kolossale mengder med honningdugg, både på løvtrær og nåletrær. Mens noen bladlus beskyttes for deres honningdugg, jakter og spiser skogsmaurene andre arter av bladlus. Ved at de også spiser sommerfugllarver bidrar maurene til å beskytte trærnes bladverk. Allikevel kan det diskuteres om de er nyttige eller ikke. På den ene side fjerner de skadedyr fra trærne, men samtidig beskytter de bladlus, som også tapper av treets ressurser.

"Selv om maurene er fryktelig snille og omsorgsfulle ovenfor barne sine, er de sant å si temmelig hissige når det gjelder de fleste andre. Hunnene og arbeidermaurene har giftkjertler i bakkroppen. Den bruker de til å skyte på blink med, og har de litt flaks kan de godt treffe deg midt i øye på en halvmeters avstand.

Noen har også en giftbrodd som de stikker med, men hvis ikke biter de like godt hull i huden med kjevene, og så tisser de i såret etterpå, noe som er forferdelig effektivt mot ubudne gjester. Med bakkroppen full av syre blir de ikke særlig gode å spise heller og dermed får de stort sett være i fred.

til toppen

Faraomaur (Monomorium pharaonis)

Mål: Arbeider, 2-2,4 mm, dronning 4-5 mm.

Faraomauren er gulbrun og den er 2-4 mm lang. Dette er tropisk maurart som kommer til landet med infisert mat og øket reisevirksomhet. Den kan forveksles med gul jordmaur. Faraomaur er forholdsvis sjelden i Norge, og ble første gang funnet i et drivhus i Bergen i 1943 og så i et bolighus i Haugesund høsten 1975. Senere har de blant annet dukket opp flere steder i Oslo, der i forsjellige leiegårder.

Se video av faraomaur her.

Som andre maur lever faraomauren i kolonier. I motsetning til de fleste andre maur arter har faraomauren flere dronninger i samme koloni. Arten har en egen og spesiell måte å danne nye samfunn på. Når kolonien har nådd en viss størrelse forlates den av en dronning og noen arbeidere. Disse tar med seg noen egg og larver. Den nye kolonien bosetter seg oftes i en sprekk eller et mørkt hulrom, helst nær en varmekilde.

Det oppstår raskt mange slike kolonier i et angrepet bygg. Koloniene lever fredelig sammen og en storfamilie kan bestå av hundre tusen maur. Faraomauren vil helst ha søtsaker, men også kjøtt, ost og døde insekter. Arten kan opptre uhygienisk og spre bakterier. Bekjempelse av faraomaur er svært omfattende og vanskelig å utføre for menigmann. Blant annet må bekjempelsen omfatte hele bygninger.

Ved bekjempelse av Faraomaur må det kontaktes en skadedyrbekjemper.

Brun jordmaur

Mål: Arbeider 3-4,5 mm, dronning 8-9 mm, hann 3,5-4,5 mm.

Temmelig sky. Bryststykket er gult, men hode og bakkropp er brune av farge.

Denne mauren forveksles fort med svart jordmaur med det blotte øye, og er utbredt sør i Norge fra Agderfylkene oppover til Østlandet. Reirene kan som hos svart jordmaur bestå i flere tiår og inneholde flere tusen individer. Brun jordmaur har en eller få dronninger. Den anlegger sin kolonier i gamle soleksponerte trær av eik, lind eller furu. Reir anlegges i bark eller ved. Og aller helst inne i hule deler av treet et stykke over bakken. Maurstiene ned fra treet er oftest gnagd ut i barken eller dekket av et tak som maurene har laget. Dette da den brune jordmauren er temmelig sky.

Brun jordmaur kan anlegge kolonier i bolig, der oftest i råteskadet treverk eller i isolasjonsmaterialer. Bolig bygget på en betongplate med ekspandert polystyren (isopor) har vist seg velegnet bosted for brun jordmaur. De kan derifra trenge opp i selve boligen gjennom sprekker som unngåelig oppstår over tid. Finner du svart jordmaur inne i boligen er det mest sannsynlig at reiret er anlagt innendørs.

I naturen lever brun jordmaur som de fleste andre arter av honningdugg; dvs. de sukkerholdige ekskrementene fra bladlus. Arbeiderne kan farte lange strekninger på leting etter sin mat og finner en av dem noe godt, kan den fortelle det til sine artsfrender. Snart er det maur på vei i rad og rekke, der de følger et duftspor som finneren har lagt ut.

Det kan være irriterende med brun jordmaur i boligen da de kan opptre i større mengder, men de gjør lite skade i en bolig. Det er vanskelig å forebygge mot brun jordmaur, men generelle råd for forebyggende arbeid vil minske risikoen for inntrekk. Dersom du har mistanke om at brun jordmaur har etablert seg inne i boligen kan bruk av åte være en god metode for bekjempelse av maurene. Om ikke dette fungerer anbefales sperrebeltemetoden der man pudrer, vanner eller sprøyter ut et belte med insektmidler rundt grunnmuren på boligen og eventuelt opp under kledningen. Tanken er å ”ta” maurene som går ut og inn av boligen for å finne næring. I de tilfeller hvor man kan lokalisere reiret og sprøyte rett i reiret anbefales det, men vanskelig om maurene sitter i isolasjonen under betongdekket.

Kompostmaur

Mål: Arbeider 2,5-3,2 mm, dronning 3,4-3,6 mm.

Kompostmauren er gul til gulbrun i farge. Første og andre bakkroppsledd er atskilt ved en innsnøring og stikkbrodden er tydelig bakerst på kroppen. Kompostmauren stammer sannsynligvis fra østlige deler av Europa eller Afrika, men har spredd seg til store deler av verden. Den er avhengig av relativt høye temperaturer, og i nordlige områder er den spesielt knyttet til råtnende organsisk materiale. Varme kompostbinger, søppeldynger, hauger av sagmugg og hestemøkk er typiske oppholdsplasser. Den kan holde til innendørs i drivhus, i gartnerier og næringsmiddelbedrifter.

Eitermaur

Mål: Arbeider under 5 mm, dronning 6,5-7 mm.

Eitermaur er en vanlig maur rundt hus og hytter i lavlandet og etablerer oftest reir i jord eller morkent treverk. I likhet med mange andre arter maur har også denne mauren sin inngang til reiret under en stein. Dette da steinen blir varmet opp av solen på dagen og holder varmen ut over kvelden. Reirene blir forvart aggressivt og har en stikkbrodd som den bruker når den blir irritert. Stikket kan svi lenge og oppleves ubehagelig, men forårsaker sjeldent ingen reaksjoner. I meget få tilfeller har allergiske reaksjoner forekommet.

Det er vanligvis ikke nødvendig å forebygge i forbindelse med bolighus. Reirene til eitermauren er vanligvis små og man kommer langt med en spade og søppelsekk. Maurene kommer imidlertid raskt tilbake og om problemet vedvarer, kan man også bruke maurvanningsmiddel direkte i reiret.

For andre maurarter kan du se her.

 

Kontakt oss dersom du ser:

  • Enkelte maur krypende omkring i huset.
  • At det samler seg avfall (gnag spon, huder av larver og pupper) i huset.
  • Det høres krasling i en vegg.
  • Flygemaur samler seg i klynger utenpå huset på svermedager.

til toppen - skadedyrsoversikt